Skøytesport

Skøyteløping har sin opprinnelse i Norden rundt tusen år før Kristus. En studie av Federico Formenti ved Oxford-universitetet tyder på at den første skøyteløpingen på is forekom i Sør-Finland for nesten 4000 år siden.

De første skøytene var av bein som ble hugget og slipt flate, og bundet fast til sålen på støvler eller sko. Skøyteløperne skøytet ikke, men gled av gårde ved hjelp av en lang stokk som de benyttet til å skyve fra med for å oppnå fart.

Virkelig skøyteløping kom da man begynte å benytte jernblader med skarpe kanter. De første skøytene med stålblader festet til tresåler ble trolig tatt i bruk i Nederland rundt 1250 eller enda tidligere.

Skøyteløpig var i første rekke en transportmåte, og ble i særlig grad tatt i bruk på kanalene i Nederland. I de nordiske landene og i Nord-Amerika ble skøytene på tilsvarende måte benyttet som fremkomstmiddel på sjøer, tilfryste fjorder og på hardpakket snø.

Skøyteløping egnet seg også til forskjellige former for lek på is, og fra midten av 1700-tallet og utover på 1800-tallet ble skøyteløping utviklet til en konkurranseidrett.

Hurtigløp

Konkurranser i hurtigløp ble holdt på hele 1800-tallet, i særlig grad i England, Nederland, Norge, Tyskland og Nord-Amerika. Den første kjente konkurransen ble holdt i England i februar 1763, mens det første store skøyteløpet - med annonsering og et tilskuertall på om lag 10.000 - ble avviklet i Oslo 1. mars 1863. Det første offisielle verdensmesterskap i hurtigløp, allround for menn, ble holdt i Amsterdam i Nederland i 1893, etter at det var holdt uoffisielle VM samme sted siden 1889. Hurtigløp på skøyter har vært på det olympiske program siden vinter-OL i Chamonix i Frankrike i 1924.

Kunstløp

Kunstløp som uttrykksmåte og konkurranseform ble utviklet fra midten av 1800-tallet. Konkurranser ble på den tid holdt i den ”engelske stil”, som var stiv og formell, og som ligner svært lite på dagens kunstløp. Amerikaneren Jackson Haynes introduserte i midten av 1860-årene en helt ny stil, og han regnes som oppfinner av moderne kunstløp. Det første store internasjonale kunstløpsstevnet ble holdt i Wien i januar 1882. Deltakerne måtte stille i så vel hurtigløp som kunstløp, slik tidens krav var. Det første offisielle verdensmesterskap for menn ble holdt i St. Petersburg i Russland i 1896, etter at det var holdt uoffisielt EM felles for hurtigløp og kunstløp i Hamburg i Tyskland i 1891 og offisielt EM etter samme modell i Berlin i Tyskland i 1893. Kunstløp var på programmet under sommer-OL i London i 1908 og i Antwerpen i 1920 og har vært en del av vinter-OL siden lekene i Chamonix i 1924.

Kortbaneløp

Kortbaneløp er blitt arrangert som fellesstartløp i små ishaller siden slutten av 1800-tallet, primært i Canada og USA. Fremtredende hurtigløpere som Axel Paulsen, Oscar Mathisen og andre deltok i løpet av sine karrierer i kortbaneløp mot lokale spesialister på baner i Nord-Amerika. Konkurranseformen spredte seg gradvis til Europa, Australia og Asia. Det første ISU-mesterskapet, for kvinner og menn, ble holdt i Solihull i England i 1978, og mesterskapet ble offisielt VM i 1981. Under vinter-OL i Calgary i Canada i 1988 var kortbaneløp demonstrasjonsøvelse, og siden Albertville-OL i Frankrike i 1992 har grenen vært fast på OL-programmet.

Inlineløp

Mens International Skating Union (ISU) organiserer de grenene som er nevnt ovenfor, blir inlineløp organisert av International Roller Sports Federation (FIRS). Nasjonalt organiseres inlineløp av Norges Skøyteforbund. NSF ble i 1998 tatt opp som medlem av FIRS, som på sin side ble etablert i 1924. FIRS har grenene rink hockey, inline hockey og artistic roller skating på sitt program, foruten inline speed skating (”inline racing”). Inlineløp arrangeres både på baner (innendørs og utendørs) og på gater, veier, i parker og lignende. Det arrangeres verdensmesterskap og noteres verdensrekorder både på bane og landevei. Inlineløp har i mange år vært kandidat til å bli inkludert i programmet for sommer-OL.