Haller og baner

Skøytebanen under Akershus festning

Skøyebanen ved Akershus Festning
Hovedarena / Main Arena 1863-1880 (ca.)

Norges første skøyteløp ble holdt på en bane som for anledningen ble anlagt på sjøisen på østsiden av havnen i Christiania (nå Oslo), under Akershus festning. Løpet ble holdt 1. mars 1863 med Christiania Turnforening som arrangør. Stevnet fikk 140 påmeldte, hvorav kun 70 startet, fordi det var reist tvil om isen var sikker. 10.000 tilskuere, eller en femdel av hovedstadens befolkning, så løpet. Banen var meget populær blant byens skøyteløpende befolkning, og var i flittig bruk både for lek og mosjon og for konkurranser. Værforholdene var imidlertid stadig et usikkerhetsmoment. Økende krav om isbryting og skipstrafikk i vinterhalvåret førte til at skøyteløpingen måtte flyttes til sjøisen i Frognerkilen, vest for byen, fra tidlig på 1880-tallet. Banen i Frognerkilen ble benyttet til flere norgesmesterskap, og var arena for VM så sent som i 1900. 

 

Frogner Stadion

Frogner Stadion Hovedarena / Main Arena 1901-1940

Frogner stadion ble åpnet som hurtigløpsbane med heldekkende naturisflate 6. januar 1901. Banen lå med løpsretningen langs Kirkeveien, der det i dag ligger tennisbaner. Banen ble senere flyttet, og den ble gjenåpnet med dagens beliggenhet i januar 1914.

Under åpningsstevnet satte Oscar Mathisen verdensrekorder på 500 m og 1500 m, og han hadde to år tidligere satt verdensrekorder på 500 m og 10.000 m på ”gamle” Frogner. Alle internasjonale mesterskap i Oslo, med unntak av VM i 1925, gikk på Frogner stadion frem til utbruddet av andre verdenskrig.

Det ble satt 23 verdensrekorder på banen. Den mest langvarige var Harald Strøms 5000-meterrekord i 1922, som først ble slått av Ivar Ballangrud syv år senere. På samme distanse satte Ballangrud selv den siste verdensrekorden for menn på Frogner, i 1936. Så sent som i 1937 satte Laila Schou Nilsen fire verdensrekorder på Frogner stadion. Manglende kommunalt vedlikehold gjorde at banen etter krigen ikke lenger egnet seg som mesterskapsarena.

 

”Sonja Henies Skøytehall” på Finse

Finse skøytehall og Finse HøyfjellshotellSkøytehallen på Finse ble kalt ”Sonja Hennies Skøytehall” fordi hun la flere av forberedelsene til store mesterskap i hallen. Foran mesterskapene i 1927 sier hun selv at hun lå der i 6 uker og trente i hallen som ble hennes private treningsplass. Hun sier videre at: ”Vi holdt til i den morsomme hallen. Der har jeg gått mange av mine lykkeligste oppvisninger for et strengt lokalt publikum. Jeg husker det var særlig oppmuntrende at folk reiste fra Geilo for å se de improviserte oppvisningene vi laget i stand med far som musikkleder, dels på trekkspill og dels på grammofon”

Hallen ble imidlertid reist i 1914 av AS Norsk Hotellkompani for å gi et tilbud til Finse Hotells gjester også innendørs. Her kunne hotellets gjester svinge seg på skøyter mellom punchebollen og canapèfatet mens orkesteret fra balustraden spilte wienervalser.

Hallen var på over 1000 m2 uten søyler og var tegnet av jernbaneingeniør Ovidius Bach, Finse. Det hang 200 lyspærer fra taket og elektrisiteten kom fra NSBs eget kraftanlegg.

Den hadde naturis som ble fonyet hver morgen klokken fem og hver kveld klokken ni.

Banen ble benyttet til trening for de norske kunstløperne før sommer-OL i Antwerpen i 1920. Lekene foregikk i august, men kunstløpskonkurransene ble avviklet allerede i april.

 

Bislett stadion

Bislett - flyfoto 1948 - foto:Vilhelm Skappel for WiderøeHovedarena / Main Arena 1946-1989

Skøyteaktiviteter startet på Bislett Idrettsplass i 1908, mens Bislett stadion med tribuner og bygninger ble åpnet i 1922. Allerede i januar 1923 ble det første NM arrangert, og i 1925 var Bislett arena for VM. Nytt tribuneanlegg i betong ble bygget i 1940.

Etter andre verdenskrig ble Bislett hovedarena for skøyter i Oslo. Under vinter-OL i 1952 ble alle hurtigløpene og deler av kunstløpskonkurransen holdt her, samt åpnings- og avslutningsseremoniene. Hjalmar Andersen ble en større folkehelt enn noensinne, med gull på 1500 m, 5000 m og 10,000 m.

Fra og med VM i 1947 gikk alle internasjonale mesterskap i Oslo på Bislett, men i 1989 var det slutt. Værforholdene gjorde at VM det året måtte flyttes til kunstisbanen på Valle Hovin. Senere besluttet myndighetene i Oslo at Bislett skulle bygges om til internasjonalt friidrettsanlegg, og at banens ikke lenger kunne være arena for internasjonale skøytekonkurranser.

Det ble satt 14 verdensrekorder på Bislett, den siste ved Tomas Gustafson, Sverige, på 10.000 m under EM i 1982. I samme stevne satte Rolf Falk-Larssen norske rekorder på 10.000 m og sammenlagt som sto helt til VM i Vikingskipet i 1993.

 

Vikingeskipet

Vikingeskipet på HamarHovedarena / Main Arena 1992 -

Arkitektene bak Hamar Olympiahall benyttet båtdesigneres dataprogram for å finne frem til den særpregede utformingen, som umiddelbart ga opphav til navnet ”Vikingskipet”, eller bare ”skipet”.

Hallen ble åpnet 20. desember 1992 med en landskamp hvor det ble satt norske rekorder på tre distanser.

Allerede i januar 1993 ble det første VM arrangert i hallen. De første verdensrekordene i hallen ble satt under Verdenscupløp 4.-6. desember 1993, ved Dan Jansen, USA, på 500 m og ved Johann Olav Koss, Norge, og Gunda Niemann, Tyskland, på 5000 m.

Senere i sesongen kom først EM med verdensrekorder på 1500 m og samnenlagt av Rintje Ritsma, Nederland, og sammenlagt av Gunda Niemann.

En måned senere fulgte de eventyrlige dagene under vinter-OL 1994, med tre gull og tre verdensrekorder av Koss på 1500 m, 5000 m og 10.000 m, pluss verdensrekord av Dan Jansen på 1000 m. Som Norges eneste innendørs skøytebane er Vikingskipet blitt benyttet til alle EM og VM på norsk jord siden innvielsen.