Historien om hurtigløp
Axel med en korketrekker foran Akershus

Konkurranser i hurtigløp ble holdt på hele 1800-tallet, i særlig grad i England, Nederland, Norge, Tyskland og Nord-Amerika.

Den første kjente konkurransen ble holdt i England i februar 1763, mens det første store skøyteløpet - med annonsering og et tilskuertall på om lag 10.000 - ble avviklet i Oslo 1. mars 1863....

 

Det første offisielle verdensmesterskap i hurtigløp, allround for menn, ble holdt i Amsterdam i Nederland i 1893, etter at det var holdt uoffisielle VM samme sted siden 1889.

Hurtigløp på skøyter har vært på det olympiske program siden vinter-OL i Chamonix i Frankrike i 1924. Det første langløpet på skøyter, fra by til by, ble avviklet på tilfryste kanaler i Nederland i 1676, mens det første kortdistanseløpet på en rett bane ble arrangert i den nederlandske byen Leeuwarden i 1805, med 130 deltakere – alle kvinner.

Utover på 1800-tallet var det flere stevner på rett bane i Nederland, de fleste forbeholdt menn. Mot slutten av 1800-tallet ble konkurranseformen omgjort til U-formet bane med en krapp sving og distanser på 160 til 200 meter. Nederlenderne, og spesielt frislenderne, introduserte tidlig skøytesporten i Tyskland, Østerrike, Frankrike og Storbritannia..

Stevnet under Akershus

Den første virkelige skøytekonkurransen ble holdt i Norge, på Oslofjorden rett nedenfor Akershus festning, 1. mars 1863. Skøyteløpere fra Norge var blant de mest navngjetne over hele verden, med Axel Paulsen, Carl Werner og Harald Hagen som de fremste. Disse tre brakte konkurransesporten til en rekke land, og skapte stor interesse.

I 1882 var det et oppvisningsløp over 1600 meter i Wien, samt en konkurranse i kunstløp, hvor nordmennene Axel og Edvin Paulsen, Carl Werner og P.O. Aune deltok.

I 1883 reiste Axel Paulsen til Canada og i 1884 videre til USA, hvor han både deltok i skøyteløp utendørs over 10 engelske miles og mer, og i kortere løp i innendørshaller med en maksimal omkrets på 160 meter.

Mester i New York

I 1884 tillyste amerikanerne et skøyteløp i New York for å kåre verdensmesteren i hurtigløp på skøyter. Axel Paulsen vant løpet, som gikk over 25 engelske miles, eller rundt 40 km, i en rundløype i Washington Park i Brooklyn. Han ikke bare vant, men han gikk på 1,33,28,5 og slo den gamle rekordnoteringen på distansen med 25 minutter.

For seieren 2. februar 1884 ble Paulsen tildelt en gullamulett med briljanter, med inskripsjonen ”Brooklyn Int’l Amateur Championship 84”. Dette klenodiet kan studeres nærmere i Skøytemuseet på Frogner stadion i Oslo. Nederlenderne, som var oppfinnerne av hurtigløpssporten, så ikke med nåde på den dyrkelsen som ble nordmannen til del. Paulsen ble invitert til en duell i Leeuwarden i Nederland vinteren 1885, men han trakk seg fra løpet fordi han mislikte den banen som var lagt opp: to stokker med 200 m mellomrom som løperne skulle springe rundt.

Duell i Frognerkilen

Axel Paulsen utfordret i stedet den som ville, til å komme til Oslo og forsøke å ta fra ham verdensmestertittelen. Nederlenderen Renke van der Zee tok utfordringen, og stilte til duell med Paulsen over 3 engelske mil, om lag 4800 meter, på Frognerkilen i Oslo 26. februar 1885. Stevnet skapte enorm interesse i hovedstaden. Hver eneste meter rundt banen var opptatt og hver knaus på land var tettpakket av folk. Byens hovedgate og store forretningslokaler sto tomme, heter det i datidens avisreportasjer.

Axel Paulsen slo sin nederlandske utfordrer med 400 meter og den norske nasjons ære var i behold. Banene som ble benyttet på 1800-tallet var av forskjellig lengde og utforming. Nordmennene og amerikanerne prioriterte lange distanser og lange baner med forskjellige former for rundløyper, mens engelskmennene foretrakk mellomlange distanser, og nederlenderne ønsket konkurranser over korte distanser.

Nederland tok styringen

Etter hvert vant nederlenderne frem med sitt syn, at internasjonale hurtigløpskonkurranser skulle holdes med doble baner og parvis konkurranse over korte, middels og lange distanser. Da Amsterdamse Ijsclub inviterte til det første verdensmesterskap i hurtigløp i Amsterdam 8.-10. januar 1889, var Axel Paulsen blitt profesjonell. Løpet samlet 22 deltakere. Russeren Aleksander von Pansjin vant både en halv og en engelsk mile, men ble slått av amerikaneren Joseph F. Donoghue på to miles.

På forhånd var det bestemt at VM-tittelen forutsatte seier på alle tre distanser, og det ble ikke erklært noen vinner. Det samme skjedde i Amsterdam i 1890, da nederlenderen Klaas Pander og nordmannen Adolf Norseng (fra Hamar) vant to distanser hver, men i Amsterdam 6.-7. januar 1891 kunne endelig den første verdensmester etter Axel Paulsen kåres.

Donoghue første mester

Ved dette stevnet vant Joseph Donoghue både en halv, en, to og fem miles med overlegen margin, og ble vinner foran Klaas Pander. I 1892 ble det tillyste verdensmesterskapsløpet i Amsterdam avlyst på grunn av mildvær. Etter stiftelsen av Det internasjonale skøyteforbund (ISU) sommeren 1892, ble det første offisielle VM allround for menn arrangert i Amsterdam 13.-14. januar 1893. Nederlenderen Jaap Eden vant det første av sine tre VM, etter å ha tatt seieren på 500 m, 1500 m og 5000 m. Nordmannen Oscar Fredriksen vant 10.000 m-løpet.

Viktige årstall

1889 VM allround menn (uoffisielt) i Amsterdam

1891 EM i hurtigløp og kunstløp for menn (uoffisielt) i Hamburg

1893 VM allround menn (offisielt) i Amsterdam

1893 EM i hurtigløp og kunstløp for menn (offisielt) i Berlin

1936 VM allround kvinner i Stockholm

1970 ISU sprintmesterskap for kvinner og menn i West Allis 1970 – offisielt VM fra 1973

1973 ISU juniormesterskap for kvinner og menn i Assen 1973 – offisielt VM fra 1974

1984 World Cup-serie innføres – separate serier for kvinner og menn til 1996

1995 VM enkeltdistanser for kvinner og menn i Hamar

2006 Lagforfølgelsesløp for kvinner og menn i vinter-OL i Torino