Hurtigløp


Konkurranser i hurtigløp ble holdt på hele 1800-tallet, i særlig grad i England, Nederland, Norge, Tyskland og Nord-Amerika.


Den første kjente konkurransen ble holdt i England i februar 1763, men det første offisielle verdensmesterskap i hurtigløp, allround for menn, ble holdt i Amsterdam i Nederland først i 1893. Hurtigløp på skøyter har vært på det olympiske program siden vinter-OL i Chamonix i Frankrike i 1924.



Det første langløpet på skøyter, fra by til by, ble avviklet på tilfryste kanaler i Nederland i 1676, mens det første kortdistanseløpet på en rett bane ble arrangert i den nederlandske byen Leeuwarden i 1805, med 130 deltakere – alle kvinner.


Utover på 1800-tallet var det flere stevner på rett bane i Nederland, de fleste forbeholdt menn. Mot slutten av 1800-tallet ble konkurranseformen omgjort til U-formet bane med en krapp sving og distanser på 160 til 200 meter.


Nederlenderne, og spesielt frislenderne, introduserte tidlig skøytesporten i Tyskland, Østerrike, Frankrike og Storbritannia..


Stevnet under Akershus


Den første virkelig store skøytekonkurransen – med annonsering og et tilskuertall på om lag 10.000 - ble holdt i Norge, på Oslofjorden rett nedenfor Akershus festning, 1. mars 1863.


Skøyteløpere fra Norge var blant de mest navngjetne over hele verden, med Axel Paulsen, Carl Werner og Harald Hagen som de fremste. Disse tre brakte konkurransesporten til en rekke land, og skapte stor interesse.


I 1882 var det et oppvisningsløp over 1600 meter i Wien, samt en konkurranse i kunstløp, hvor nordmennene Axel og Edvin Paulsen, Carl Werner og P.O. Aune deltok. I 1883 reiste Axel Paulsen til Canada og i 1884 videre til USA, hvor han både deltok i skøyteløp utendørs over 10 engelske miles og mer, og i kortere løp i innendørshaller med en maksimal omkrets på 160 meter.


Mester i New York


I 1884 tillyste amerikanerne et skøyteløp i New York for å kåre verdensmesteren i hurtigløp på skøyter. Axel Paulsen vant løpet, som gikk over 25 engelske miles, eller rundt 40 km, i en rundløype i Washington Park i Brooklyn. Han ikke bare vant, men han gikk på 1,33,28,5 og slo den gamle rekordnoteringen på distansen med 25 minutter.


For seieren 2. februar 1884 ble Paulsen tildelt en gullamulett med briljanter, med inskripsjonen ”Brooklyn Int’l Amateur Championship 84”. Dette klenodiet kan studeres nærmere i Skøytemuseet på Frogner stadion i Oslo.


Nederlenderne, som var oppfinnerne av hurtigløpssporten, så ikke med nåde på den dyrkelsen som ble nordmannen til del. Paulsen ble invitert til en duell i Leeuwarden i Nederland vinteren 1885, men han trakk seg fra løpet fordi han mislikte den banen som var lagt opp: to stokker med 200 m mellomrom som løperne skulle springe rundt.


Duell i Frognerkilen


Axel Paulsen utfordret i stedet den som ville, til å komme til Oslo og forsøke å ta fra ham   verdensmestertittelen. Nederlenderen Renke van der Zee tok utfordringen, og stilte til duell med Paulsen over 3 engelske mil, om lag 4800 meter, på Frognerkilen i Oslo 26. februar 1885.


Stevnet skapte enorm interesse i hovedstaden. Hver eneste meter rundt banen var opptatt og hver knaus på land var tettpakket av folk. Byens hovedgate og store forretningslokaler sto tomme, heter det i datidens avisreportasjer.


Axel Paulsen slo sin nederlandske utfordrer med 400 meter og den norske nasjons ære var i behold.


Banene som ble benyttet på 1800-tallet var av forskjellig lengde og utforming. Nordmennene og amerikanerne prioriterte lange distanser og lange baner med forskjellige former for rundløyper, mens engelskmennene foretrakk mellomlange distanser, og nederlenderne ønsket konkurranser over korte distanser.


Nederland tok styringen


Etter hvert vant nederlenderne frem med sitt syn, at internasjonale hurtigløpskonkurranser skulle holdes med doble baner og parvis konkurranse over korte, middels og lange distanser.


Da Amsterdamse Ijsclub inviterte til det første verdensmesterskap i hurtigløp i Amsterdam 8.-10. januar 1889, var Axel Paulsen blitt profesjonell. Løpet samlet 22 deltakere. Russeren Aleksander von Pansjin vant både en halv og en engelsk mile, men ble slått av amerikaneren Joseph F. Donoghue på to miles. På forhånd var det bestemt at VM-tittelen forutsatte seier på alle tre distanser, og det ble ikke erklært noen vinner.


Det samme skjedde i Amsterdam i 1890, da nederlenderen Klaas Pander og nordmannen Adolf Norseng (fra Hamar) vant to distanser hver, men i Amsterdam 6.-7. januar 1891 kunne endelig den første verdensmester etter Axel Paulsen kåres.


Donoghue første mester


Ved dette stevnet vant Joseph Donoghue både en halv, en, to og fem miles med overlegen margin, og ble vinner foran Klaas Pander.


I 1892 ble det tillyste verdensmesterskapsløpet i Amsterdam avlyst på grunn av mildvær.


Etter stiftelsen av Det internasjonale skøyteforbund (ISU) sommeren 1892, ble det første offisielle VM allround for menn arrangert i Amsterdam 13.-14. januar 1893. Nederlenderen Jaap Eden vant det første av sine tre VM, etter å ha tatt seieren på 500 m, 1500 m og 5000 m. Nordmannen Oscar Fredriksen vant 10.000 m-løpet.


Viktige årstall


1889  VM allround menn (uoffisielt) i Amsterdam


1891  EM i hurtigløp og kunstløp for menn (uoffisielt) i Hamburg


1893  VM allround menn (offisielt) i Amsterdam


1893  EM i hurtigløp og kunstløp for menn (offisielt) i Berlin


1924  OL i hurtigløp for menn i Chamonix


1936  VM allround kvinner i Stockholm


1960  OL i hurtigløp for kvinner i Squaw Valley


1970  ISU sprintmesterskap for kvinner og menn i West Allis 1970 – offisielt VM fra 1973


1973  ISU juniormesterskap for kvinner og menn i Assen 1973 – offisielt VM fra 1974


1984  World Cup-serie innføres – separate serier for kvinner og menn til 1996


1995  VM enkeltdistanser for kvinner og menn i Hamar


2006  Lagforfølgelsesløp for kvinner og menn i vinter-OL i Torino




Tilbake til Skøytesport
Powered by: Bloc